(Fra UKS-forum nr. 3/4 1998)

Vega: Oppveksten i et ekspressivt fjell- og havlandskap, samt mystiske opplevelser fra 1984, er blant de tingene som har satt sterkest preg på bildene og musikken til Dag Marius Hestvik.

Vi sitter ved frokostbordet hjemme hos Dag Marius Hestvik på øya Vega, en halvtimes båttur vest for Brønnøysund. Dag Marius sitter i blågrå genser og ser litt forhutret ut, som om han har frøset seg gjennom natta.


Fra en platespiller plassert på kjøleskapet låter "Vegasangen" fra en singel Dag Marius laget sammen med kameraten Oddbjørn Edvardsen da de var 15-16 år gamle. Bandet het "Vega Menighet".

- Jeg kjøpte en båndopptager da jeg var 14, sier Dag.
- Jeg skrev eventyr, fortellinger og sprø kriminalhistorier som jeg lagde musikk til.


Mange av opptakene som ble gjort på denne tiden ble senere kringkastet gjennom nærradiostasjonen Radio Daf (De arbeidsløses forening) i Trondheim, hvor Dag Marius var med å lede programmet "Søndagspsykopatene", en halvtime hver eneste søndag i omtrent to år, fra 1983 til 1985. På denne tiden var han aktiv deltager i det energiske musikkmiljøet i Trondheim. Han var DJ i Bodegaen på Samfunnet fra 1982 til 1984, lagde musikk og spilte sammen med ulike folk, mange av dem bosatt i samme område som Dag Marius, i det gamle arbeiderstrøket på Lademoen.

I 1987 møtte han Guttorm Nordø, som den gangen var gitarist i "Angorwatt" (senere "Israelvis"»). Sammen ga Dag og Guttorm ut to kassetter under navnet "A": "Dilletantenes inntogsmarsj" (sammen med gruppa "Det glade vannvidd") og "A Soundtracks". - Guttorm hadde gått på Kunstakademiet i Trondheim og blant annet drevet med musikk der, forteller Dag. - Foruten å spille, tegnet jeg en del på denne tiden, jobbet blant annet med tegneserietriologien om "Flipp Hansen", og forsøkte Ă„ overføre noe av tegneserien til video. I miljøet var det endel folk som skulle søke akademiet. Jeg bestemte meg for å forsøke selv i 1989. Jeg ga opp etter tredje dag i opptaksuka, overbevist om at jeg ikke ville komme inn, men leverte likevel noen tegninger og en videotributt til Gorbatsjov - en politiker jeg hadde sans for. Til denne videoen laget jeg også musikk, på det svært enkle lydutstyret de disponerte på Intermedia-avdelingen den gangen. Til min store glede kom jeg inn.

Men på akademiet fant Dag Marius seg aldri helt til rette blant de andre Intermedia-studentene: - Det var så mange som skulle bestemme. Jeg konsentrerte seg istedet om å male og tegne.


I ett av bildene hans, fra sommeren 1993, seiler en bÄt ustÞdig over et stort kaotisk havdyp befolket av underlige dyriske kreasjoner, notetegn og regnestykket 7:3 skrevet med store, skjeve tall. En eventuell dividering av de to eventyrlig symbolladde tallene vil ende i en fengslende rekke desimaler - 2,333333333 - og sÄ videre, ut i det uendelige, ufattbare, irrasjonelle og marerittaktige.

Dag, som har studert elektronikk, matematikk og astrofysikk, det bĂžr vel nevnes, mumler i forlengelsen av 30-40-tallets automatsurrealisme, uten at han forsĂžker Ă„ trekke nytte av forgjengernes autoritet.

- Utgangspunktet for bildene mine er ofte en fantasi eller drÞm, gjerne en "syk" forestilling, sier Dag Marius. - Andre ganger begynner jeg bare Ä tegne ned masse streker pÄ mÄfÄ, og sÄ ser jeg hva det blir til.

Nedtegningen av strekene kan være et mĂžysommelig arbeid. Og pĂ„ sett og vis gjĂžr de intrikate, labyrintaktige mĂžnstrene han ender opp med, tĂ„lmodigheten som ligger bak til et tema i seg selv. I de mer fabulerende bildene er situasjonene, eller stemningene, som regel revet lĂžs fra enhver tidsramme. SkjĂžnt, pĂ„ en tegning kan det plutselig dukke opp et trafikkskilt som angir en Ăžvre fartsgrense pĂ„ 100 km/t. - Jeg tegnet fĂžrst et 50-skilt, men Harald Lyche, en god venn fra akademitiden, mente at «50 ikke lenger var pĂ„ moten», unnskylder Dag Marius den hĂžye hastigheten.




I et annet bilde (over) er det tegnet inn noe som ligner en rad bautaer pÄ en Äskam. Assosiasjonene gÄr til minnesmerker eller fortidens Ästeder for sermonier og ritualer. - Bildet har ingen tittel, forklarer Dag.- Men jeg forestilte meg at det var et sted hvor det hadde skjedd noe viktig.

Stein i ulike former er et gjennomgÄende motiv ogsÄ i fotografiene. Runde grÄsteiner som er kilt inn i fjellsprekker, eller en stein som er plassert i vippeposisjon ytterst pÄ en lang, morken planke.

- Jeg leste i en anmeldelse av dine arbeider noe slikt som at du diskvalifiserer kunstrommet fra Ă„ være et rom hvor virkeligheten skal beherskes, og istedet omdefinerer det til Ă„ være et rom for ro og lange linjer. At kunstrommet for deg nærmest blir et frirom fra kravet om rasjonalitet. Sannelig godt skrevet, men hvor treffsikkert?

- "Fornuft" er det verste jeg vet, bekrefter Dag Marius. - På 80-tallet fikk jeg ofte høre at det jeg gjorde var meningsløst - underforstått at det ikke var politisk nok. For meg er det såkalte fornuftige lite interessant - fordi det allerede er akseptert og kjent.


(Foto fra Hestviken)



På 80-tallet opplevde Dag Marius besynderlige møter med oldtiden i fjellene på Vega:
- I 1984 gikk jeg endel i fjellet, forteller Dag. - Spesielt i et område, hvor jeg var mye som barn, rett nord for Hestviken. Det var en fin lekeplass, med steiner og steinurer. Plutselig begynte jeg på en av disse turene å se bilder fra fortiden. Langt borte kunne jeg se at det sto steinalderaktige vesener i myrene og oppover i fjellene. Helt hvite og av en slags halvmateriell konsistens. Jeg fulgte etter dem omkring i området, men kom aldri helt innpå dem. De distanserte seg hele tiden. Til slutt var det som om de forsvant inn i fjellet og ble borte.

3-4 år senere undersøkte arkeologer det aktuelle området på Vega og fant eldgamle boplasser, 9000-10000 år gamle, de eldste som inntil da var funnet i Norge. I tidsskriftet "Spor - fortidsnytt" skrev arkeologen Hein Bjerck på slutten av 80-tallet: "Mens vi vandrer og arbeider i området ser vi steinaldermenneskene i mystiske, intense glimt."


Et hovedverk i Dag Marius´ virksomhet sĂ„langt er CD´en «Home», som han ga ut i 1994. De 24 sangene er laget over lang tid, de fĂžrste da Dag Marius var 13-14 Ă„r. CDĆœen er preget av sterke og underlige stemninger, og foruten tradisjonelle rocke- og jazzinstrumenter, bruker han en rekke ulike folkemusikkinstrumenter fra forskjellige verdensdeler for Ă„ skape stofflighet og kontraster i melodilinjene.

Allerede i Äpningssporet, Gruvene, som han har komponert i samarbeid med Guttorm NordÞ, finner vi den genuine oldtidsstemningen som preger det meste av det Dag Marius gjÞr. Melodien gynger mÞrkt avsted, hult og repetivt, mens rare klanger og fremmede stemmer kommer og gÄr.
I «Synet fra 1869» tar han utgangspunkt i en faktisk hendelse fra 1800-tallet. Under et kraftig uvær skal 36 mennesker i et lite fiskevær pĂ„ Helgeland ha druknet da havet plutselig steg over sine vante bredder. Jeg-personen i sangen ser denne ulykken som et «bilde i luften», men blir ikke trodd nĂ„r han forteller om det.

«De gamle brevene» er historien om et hus i et omrĂ„de av «griseaktig, oljete sand». Det forfalne huset blir mer og mer kjent for Dag Marius ettersom han beveger seg gjennom rommene. Det siste rommet han kommer inn i er fullstendig familiært, med grĂžnne «galoppkaker» pĂ„ bordet. Herfra fĂžrer en trapp opp til loftet. Der finner han massevis av brev strĂždd utover gulvet, brev som han selv har skrevet lang tid tilbake. Han fĂ„r en anelse om at hele situasjonen er arrangert, at han uforvarende er aktĂžr i et slags skuespill, kanskje et fjernsynsteater, som utspilles hundre Ă„r fram i tiden.

Allerede i den aller fĂžrste melodien Dag skrev, «Stingsildene farer gjennom vannet», fra 1976-77, som ogsĂ„ er med pĂ„ «Home», finner vi slike tidlĂžse, ekspressive bilder som det er sĂ„ rikelig av i arbeidene hans: «Stingsildene farer gjennom vannet, med store fisker pĂ„...». HvorpĂ„ denne i formen enkle undersjĂžiske scenen, etter tre-fire monotone repetisjoner, avsluttes med et lavmælt og vantro «Hvaaaa...?».

Men livet er selvsagt ikke bare grĂ„stein og gamle grĂžnne kaker: «Home» rommer ogsĂ„ en hĂ„ndfull triste kjærlighetssanger, et slags politisk - tross alt? - engasjement i «Alta kraft» og «National night» og hyllester til sĂ„vel Hurtigruta som musikalske favoritter som Gong og Pere Ubu.


På ettermiddagen kjører Dag Marius meg til Kirkøy med den hvite varebilen sin. Det er såvidt jeg rekker rutebåten før den bakker ut fra kaia. Jeg vinker adjø fra dekket. Så forsvinner Vega i havet.

(E. Hesby)

01

i0101010101010101010101
+

MUSIKK

Nord & Ned

Nord og Ned er et bandprosjekt ledet av Dag Marius Hestvik og Lars Lien, kjent fra Motorpsycho.Deltagere er Dag Marius Hestvik, Lars Lien, Truls Lorentzen, Arve Gulbrandsen, Lisbeth Viken, Frode Stenseng og Thomas Oxem.

This text will be replaced by the flash music player.
© Nord & Ned

0101010101010101010101i
+

MUSIKK



This text will be replaced by the flash music player.
© Dag Marius Hestvik

Akustiske gitarstykker av Dag Marius Hestvik 2009

This text will be replaced by the flash music player.
© Dag Marius Hestvik

VEGA MENIGHET
(et tenåringsarbeid)


SIDE A
Vegadiktet
Vegasangen
Samiid låla
Vega Menighet
Han frelste meg

SIDE B
Easy rider
Ufo
Rev
Nei nei
Frihet

Vega Menighet © 1978-80
ï»ż
01010101010101010101010
+

KONTAKT / VIDEO
FOTO / CV


(Dag Marius Hestvik)

CV:

Gå til CV

Video

GRUVENE
Quicktime

Regi: E. Hesby (1995)

Kontaktinformasjon:

Dag Marius Hestvik
Mobil: 95 10 62 42
For Ă„ sende e-post bruk kontaktskjemaet.